Jeg håper jeg ikke er den eneste i verden som er så gal og kan bli som dette,og om dere har svaret på hvorfor ting ble slik,så LET ME KNOW:
idag har vært en ikke så bra dag.
Noensinne våknet med følelsen med at du føler deg tung? Hjertet ditt føles som bly,tankene er mørke,sjelen er gjennomsiktig?
Vel,jeg gjorde ihvertfall det. Jeg følte meg tynget.
Jeg har vært i ett dårlig humør i hele dag. Ikke sint,men utrolig trist.
Jeg våknet med følelsen over «hva gjør samboeren min med meg? hva ser han i meg egentlig? hva kan jeg tilby han? Han kan tilby meg alt men jeg kan ikke tilby han noe»
Så slepte jeg meg opp av sengen. Viiirkelig slepte meg opp pga tyngden som lå over meg fysisk å psykisk.
Jeg kom meg på badet og jeg ble tyngre. Da jeg åpnet speilet for å hente rensekremen,og ventet på at vannet skulle bli varmt,ble jeg stående sminkeløs å sint å stirre på det mennesket i speilet som stirret tilbake på meg.
Så begynte det igjen «Hva gjør samboeren min med meg? Han er så muskuløs,høy,veltrent,slank,sterk,har øyne til å drukne i,en stemme så dyp og nydelig,ett smil som kan behage ett helt rom..hva har jeg? blasse øyne,hele 1.58 fra tåa til hårroten,kroppen dekket i cellulitter,uren hud,flisete kort hår…han skulle vært sammen med en slik dame han bruker å stirre på som flørter gjennom sin faste kropp,store pupper,lange hår og forførende lange vipper fra vimenn bladet»
«Hva gjør han med meg?»
Jeg kom meg på jobb,alle tankene hjemsøkte meg. Klumpen i halsen vokste,jeg ble rødere på øyene,mer deprimert. Jeg begynte å bli aggresiv,og svelgte hvert sinne som kom,så godt jeg kunne,for trossalt: så driver jeg kundebehandling.
Så kom lunsj nr.1.
Jeg fikk en dårlig tlf der det viste seg at jeg ikke kom til og få særlig ferielønn som jeg hadde først trodd,pga min stilling. jeg har akkurat for få prosenter til å få ut hele ferielønna mi,og det gjorde meg enda mer trist,for da måtte jeg overrekke nyheten til Daniel at ferien han har drømt om med meg,ikke blir realisert.
Så ble jeg full av panikk «hva hvis daniel nå innser alt det jeg ser i meg selv? At jeg ikke er noe og samle på? da blir han faktisk å forlate meg!»
Det var alt jeg kunne tenke! Jeg begynte å hyperventilere,klumpen i halsen kjente ut som den skulle eksplodere. Jeg begynte å tekste Daniel alt jeg hadde tenkt. At han burde revurdere meg som ett forhold,og finne noen bedre enn meg. Jeg hadde ingen ting å tilby og jeg hadde knust hans feriedrømmer.
To timer senere,tok jeg en ny kikk på mine sms’er som jeg hadde sendt,og angret momentant!
Det så ut som de triste fylle meldingene!
Bortsett fra at disse var skrevet i edru tilstand,og full av depresjon.
Da jeg fikk tilbake melding fra daniel som er på krigsøvelse og det sto «vil du ikke vi skal være sammen mer?» Knakk jeg sammen å begynte å gråte.
JEG hadde vært idioten og planta ordene i munnen på ham,men det svei bare det og lese det. Bare tanken på og ikke være sammen med Daniel gjør at jeg vil heller dø.
Jeg svarte så fort jeg kunne og forklarte alt sammen. Det hadde bare vært en forferdelig følelsesmessig dag.
Da jeg kom hjem,og låste meg inn døren,rakk jeg ikke engang ta av meg verken sko eller jakke før jeg skled med ryggen mot ytterdøra og rett på gulvet og gråt å gråt å gråt å gråt.
Jeg ANER ikke hvorfor jeg er slik idag,og hvorfor jeg føler meg slik jeg gjør,så om noen kan forklare det til meg så værsegod.
Jeg klarer rett å slett ikke slutte å gråte. Jeg har det så vondt i hjertet. Tanken på at jeg ikke er bra nok for daniel og tanken på at jeg kommer til å dø om jeg ikke er sammens med ham kriger inni meg at det gjør vondt.
Så nå skal jeg være så kjærring og ta med kleenex på soverommet og rett å slett gråte til jeg sovner,så kanskje er jeg blitt lettere imorgen.
Beklager emo-innlegget forresten,men dette er som sagt ikke noe moteblogg,så her skriver jeg fra levra! 
